November allerede...

Hjelp! Det er 4. november og det er mindre enn èn måned igjen til vi forlater dette fantastiske stedet og menneskene. Det hjelper ikke at begge to er blitt litt syke, så vi må bruke en av de fire fredagskveldene vi har igjen under teppet på sofaen... Det er nemlig blitt høst i Palestina. Kan ikke sammenlignes med norsk høst, men kaldt nok er det jammen meg blitt til at vi må bruke langbukser og genser. Folk får tilogmed influensa her også, ville tilstander! Så, med teppet på og laptopen på fanget bruker vi denne fredagskvelden til å oppdatere dere der hjemme.

Vår gode venn Elisa fra Italia

Og vår gode venn Luise fra Tyskland

På besøk i SOS Village i Betlehem

Den eneste norske flagget vi har sett i Betlehem



Ja, vi har altså vært i dødehavet enda en gang siden sist. Denne gangen sammen med Amer fra Tyskland, Habashe fra Palestina og Elisa fra Italia. Etter vi hadde badet/gjørmet/solt oss ferdig, spiste vi lunsj i Jericho før vi tok turen til Nablus. Her besøkte vi Balata Camp - den største flyktningeleiren på hele vestbredden. Her bor det 28 000 mennesker på 1 kvadratkilometer! Bygningene her står tett i tett og det er akkurat plass til at en person kan gå i mellom. På hele campen så har de et lite område på ca. 20 kvadrat som ungene kunne leke på, og ca 40 % av befolkningen i campen er under 18 år...

Copyright by Amer @ the Dead Sea

Amer, Elisa og Habashe i gjørma

På vei til Nablus

Elisa :)

Mange vegger med flott pynt

Slike "gater" er det overalt

Gjengen med snille mannen som viste oss rundt

De fleste menneskene som bor i denne campen flyktet fra en by som heter Yafa. De har derfor oppkalt kultursenteret i Balata Camp for Yafa senteret. Her møtte vi en som hadde en sentral rolle på senteret, og han fortalte og viste oss rundt. Det franske bandet som vi fortalte om i forrige innlegg har og vært på dette senteret og jobbet med barna i campen. Flott å se et slikt engasjement i en så vanskelig hverdag.

Skobutikk i Nablus - sånne fasjonable butikker ser man overalt

Turen gikk så videre til gamlebyen i Nablus. Her trasket vi i gatene, kjøpte krydder og spiste knafaa, for de som liker det, hehe. Det er masse ost med maaasse sukker. Vi kjørte til toppen av Nablus, kikket på utsikten, røykte argile og spilte domino! Fantastisk dag med fantastiske mennesker :)

Trasker med lokal guide

En utstoppa geit i krydderbutikken

Elisa handler krydder - meget fornøyd :)

Elise spiser knafaa

Utsikt over Nablus

Tre fornøyde jenter på tur



Vi har vært så heldige å bli kjent med en dame som heter Elizabeth fra Georgia, USA. Hun har en doktorgrad innen sosialt arbeid og jobber som professor på Georgia State University. For øyeblikket er hun tilknyttet Betlehem Universitet og vi deltar i de samme timene. Hun inviterte oss til å være med henne til Hebron og det takket vi selvfølgelig ja til. Hebron er en by som ligger ca 40 minutter fra Betlehem. Innbyggerne i denne byen er blitt invadert av settlers (altså Israelere). Dette er ulovlige settlere som bygger seg helt inntil husene, tilogmed oppå. Gatene er dekket med stålnettinger og presenninger for å unngå å få store steiner, kokende varmt vann, dritt (bokstavlig talt) og annet søppel over seg. Det var en helt absurd opplevelse å se hva de faktisk må gjennomgå i sin hverdag. Vi kom i snakk med en mann som bor i en av disse gatene som før var fulle av butikker, men som nå er fulle av søppel. Hans seks år gamle sønn hadde for to år siden vært ute å lekt i gatene da en gjeng med (voksne) settlere kom og kastet en syrelignende blanding i ansiktet på han. Han ble blind!

Starten på gamlebyen i Hebron

"Taket" over gatene i gamlebyen

Låste butikkdører overalt

Tidligere handlegate...

I gamlebyen

På besøk inne i en moskè

Abrahams grav - i vinduet til venstre kan man se inn i synagogen som settlerne har bygget helt inntil moskèen slik at de kan se graven fra sin side. Begge religionene stammer visstnok fra samme person..

Avskjedsfest for Elisa :)

Kathinka fra Norge, Bernadette fra Tyskland, Lydia fra England og Elisa

Elisa, Habashe og Iyad

Hele den herlige gjengen samlet :)

Det er kaldt - tro det eller ei

Og, det hender vi har problemer med strømmen... (stjerna i pannen er belønning for bra støvsuging på skolen ;))

Livet er herlig dere...

Oi oi så travelt det er å ha praksis i Betlehem, faktisk så mye gøy som skjer at vi ikke finner nok tid til å blogge.. Så her kommer altså en oppdatering fra de siste ukene i paradis :)


Dødehavet!
For et hav. Hvis man ikke akkurat har barbert leggene eller klarer å få vann i øynene er det en helt fantastisk følelse å boltre seg i dette salte havet. På stranden står det skilt om at det er ulovlig å svømme på magen, så da gjør man selvsagt ikke det, og bare nyter å flyte å ryggen. (Jeg skulle hatt bok uti der Linda!) Hele havbunnen er full av gjørme som visstnok skal være god for huden. Det var en deilig stranddag med solings for første gang.

Amer, Elise, Ouni og meg

Vi flyter!

Ouni the Devil!

Vi besøkte også Jericho, som er rett borti streeten for stranda. Her fikk vi omvisning på Intercontinental Hotel (som vi forøvrig godt kunne tenkt oss å ta en tur tilbake til) og et helt intakt Casino som desverre er stengt. Det var kun åpent fra 2000-2002 og ble stengt pga Israel-Palestina situasjonen. Her fikk vi ikke lov å ta bilder, men det så ut til å være et flott Casino i sin tid.

Amer på Intercontinental

Ouni og Amer med fargerik og god mat

Jericho

Bryllup!
På 6 uker har vi blitt invitert i ikke mindre enn 3 bryllup. Det første bryllupet var til fetteren til taxisjåføren vår (!), vi takket fint nei og hadde filmkveld istedenfor. Det andre var broren til Yousef (som viste oss rundt i Deheshe Camp), dette har ikke vært enda så det er mulig vi skal være med der. Det tredje bryllupet fant sted lørdag 15.10 og det var fetteren til Bahaa (vår gode venn fra skolen) som giftet seg. Det var et muslimsk bryllup og der feirer kvinnene og mennene hver for seg. Jeg og Elise hadde aldri møtt bruden før, bare et par av søstrene til Bahaa, så det var rimelig flaut å komme på festen uten å vite hvem vi skulle gratulere. Uerfarne som vi var når det gjaldt muslimsk bryllup visste vi ikke hvordan det var normalt å kle seg, eller om man skal ha med gave (hvertfall når man ikke kjenner brudeparet!), så vi måtte kjøre safe norsk stil. Vi var selvsagt ute i dårlig tid, så 2,5 time før vi skulle være klar kjørte vi desperat rundt for å finne nye kjoler (som må være lange og dekkende nok) og sko. Vi fant til slutt hver vår kjole som vi var fornøyd med og var klar til å fikse håret. Vi er så heldige at vi har blitt venn med frisøren "vår", så vi fikset håret gratis på salongen.

Eneste minuset var at vi ikke var klar før etter vi egentlig skulle være på plass i bryllupsfesten. Bånn gass hjem, på med kjole, litt sminke og avgårde til fest. Vi hadde hørt fra flere forskjellige at jentene i muslimske bryllup pynter og sminker seg noe helt enormt, så det var rett å slett superkleint å komme inn i dette rommet fullt med damer i nesten helt vanlige klær, utenom bruden. Ryktene stemte altså ikke! Jeg og Elise følte oss mega overpyntet og vi fikk altfor mye oppmerksomhet i forhold til comfort sonen. Et bryllup av denne typen foregår på denne måten: Et rom stappet fullt av damer i alle aldre som sitter på stoler rundt omkring, med en åpen plass midt på gulvet hvor de som vil kan danse, mens alle andre sitter rundt og ser på. Elise var tøff og hoppet utpå dansegulvet sammen med noen av jentene, mens jeg satt rett opp og ned å så på dette i et par timer. Ikke den kjekkeste bryllupsfesten vi har vært i. Vi kan desverre ikke legge ut noen bilder fra dette med respekt for jentene der som ikke hadde på seg hijaben. Etter en stund fikk vi spørsmål om vi hadde planer om å komme i morgen.. I morgen? Ja, selve bryllupet skulle være dagen etterpå..! Dette hadde vi ingen anelse om, så vi hadde allerede lagt andre planer. Det gjorde det jo ikke mer kleint akkurat heller at vi var overpyntet dagen før dagen...

Bahaa og meg

Fine Elise!

Når jentekvelden var over ble vi invitert ned nærmeste familie på middag. Vi var kanskje 20 stk, og det var en liten brøkdel av den nærmeste familien - større familie skal man lete lenge etter. Alt i alt en merkelig, men koselig kveld :)



La Compagnie du Tire-Laine +
Konserter, franskmenn, øl og vodka xl er stikkord som beskriver hva vi har bedrevet tiden med den siste uken. Vi har hatt langhelg og benyttet oss godt av den. Vi ble tipset av vår tidligere sjef Victor i GTC om en konsert han skulle være med å spille på. Han spiller i et palestinsk band som akkurat hadde startet et samarbeid med et gypsy band fra Frankrike. Vi tok turen til AIC - Alternative Information Center og var glad for det. Fantastisk bra intimkonsert! Faktisk så bra at vi har vært på to konserter til (groupies?) :) Det franske bandet har i Frankrike et prosjekt hvor de hjelper barn til å lære å spille instrumenter, uten noter. De holder på å starte et likt prosjekt i palestina hvor de skal hjelpe barn i flyktningeleirer. Bra folk!
Sjekk ut linken: http://www.tire-laine.com/

Elise drikker øl på AIC

Begge bandene samlet

Rodrigo og Benoit

Victor - Manager på GTC

Konsert i Beit Sahour

Meg og norske Katinka

Francois, Elise, Benoit og meg på The Tent

Happy people på Roots Lounge

For en herlig gjeng :)

Til ære for Hanne-Line!
Jeg tok en random taxi til jobb her en morgen med en taxisjåfør som samler på utenlandske penger i taket på bilen. Han peker på en norsk 50-lapp, og når jeg kikker nærmere etter ser jeg at Hanne-Line (vår kjære kontaktlærer i Noreg) har skrevet hilsen. Tilfeldig :)



Jerusalem!
Vi dro til Jerusalem etter jobb en dag for å treffe Gunn som var på tur med en veninne. Vi ruslet i gatene i gamebyen og tok oss en tur til klagemuren. Gunn skrev lapp og vi puttet den i en sprekk i muren. Etter vi hadde gjort det måtte vi gå baklengs vekk fra muren (?). Vi gikk på armensk restaurant (hvor Elise ble matforgiftet), og satte oss på en bar etterpå. Koselig kveld med Gunn og Silje :)

Klar for klagemuren

Gunn leverer!

Man skal gå baklengs bort fra klagemuren...

Meg, Silje, Gunn og Elise foran klagemuren

Meg og Gunn på armensk restaurant

Praksis!

Ja, vi er i praksis også. Nå har vi vært noen uker på en liten skole som heter Holy Child (www.holychildbethlehem.org Sjekk ut "How to help" knappen hvis du er interessert) som ligger i byen Beit Sahour. Det er ca 10-15 min med taxi hver vei. På denne skolen er det 30 elever med 5 elever i hvert klasserom og de jobber etter et program som heter "The Incredible Years" (brukes også i Norge - "De utrolige årene"). Her har vi det veldig bra :)

Skolen har egen gartner som holder fantastiske uteområder

Litt ymse kulturforskjeller!

Kultur, hva er det? Vet ikke, men forskjeller mellom våre vaner og vanene til våre nye venner er det hvertfall! Små eksempler:

Bilbelte - det brukes KUN når politiet er i nærheten. Evige diskusjoner om at vi ikke bryr oss om politi, men om tyngdekraften. Det forklarer de lett med at de ikke trenger å tenke noe på, fordi de er så gode sjåfører! Sammen med bilbeltediskusjon har vi hatt noen "kjøre i fylla" samtaler uten like. De fleste her nede kjører bedre når de har drukket alkohol, det må vi jo skjønne... (Slapp av, vi sitter ikke på med noen av det slaget!)

Mobiler - alle her nede har minst to mobiler hver. Kan forklares så enkelt som at det er flere abonnement og forskjellige priser, så de har en mob per abo for å ringe billigst mulig til flest mulig. Uvant.

Fortau? - det er fortau overalt her, men ingen bruker de. Det er über sjelden man ser noen som går på fortauet, utenom de to norske rare jentene selvfølgelig. Når jeg velger å gå på fortauet ler de litt av meg og prøver å forklare meg at "vi trenger ikke å bruke det der her i palestina".

Taxi - veldig vanlig med taxi, billig og greit, men... Når vi har bestilt taxi til et visst klokkeslett for å rekke noe, kommer de garantert minst 10 minutter for sent. Ikke nok med det, når vi da allerede har dårlig tid skal de helst stoppe og kjøpe kaffe eller prate med en kompis de ser langs veien. Meget irriterende. Vi har en fast taxi vi ringer til, og når han har vært for sen noen ganger kommer han plutselig 15 min for tidlig neste gang, og da er vi selvfølgelig ikke klar.

Ellers er tidsaspektet her i Palestina nokså arabisk... Vi må ofte slå oss til ro med "palestinsk tid"! Det er greit, og vi blir vandt til det. Vi liker oss her uansett kulturforskjeller :)

Elise venter på taxi en tidlig morgen